Sigurd Bronger Galleri bak fasaden, Kragerø visit Skåtøy .png — …

Skåtøy kafé & galleri åpnet sine dører sommeren 2000. I kafeens lokaler
var det utstillinger hele året. Stedet utviklet seg til en kulturell
møteplass og Galleri Bak Fasaden vokste fram ut fra ønsket om et eget
rom for kunst.
Galleri Bak Fasaden rommet en del kunstprosjekter i tillegg til vanlige
utstillinger. Kunstprosjekter som inkluderte barn ,musikk, dans, teater
og litteratur.

Galleriet og dets uteområde var arena for Skåtøy vise- og poesifestivals mange artister fra 2001 til 2016. I tillegg fylte Bjørn Eidsvåg og hans venner landskapet med musikk i august .

Til avslutningskonserten 2015 inviterte Eidsvåg med seg hele KORK og Lisa Nilsson til stor glede
og begeistring for nærmere 2000 publikummere.

I 2016 får kafeen nye eiere og Galleri Bak Fasaden tar en pause for så å gjenoppstå i 2017.

Sommer 2021

FREDAG 9.JULI TEATER “RUFFEN PÅ NYE EVENTYR” MED PRATMAKERTEATER

Intro

Basert på Tor Åge Bringsværds Ruffen-univers har vi skapt en visuell og leken figurteaterforestilling for barn mellom 4 og 10 år. «Ruffen på nye eventyr» er en fortelling om å lære å lytte til andre og samarbeide. Når sjøormen Ruffen blir bedt på besøk til bestemor, nekter han å høre på alle som prøver å hjelpe ham – enda han må ut på en farefull ferd som går over land (der menneskene er).

På reisen møter vi et hav av gøyale dyr og karakterer, men også den skumle Dyrehagedirektør Didriksen (som tjener penger på sjeldne dyr). Ruffens overmot blir hans bane, og han ender bak gitrene i dyrehagen. Forestillingen er til tider interaktiv, og det er kun barnas fantasi som kan hjelpe Ruffen med å flykte fra dyrehagen.

Ruffen på nye eventyr:

Én dag får Ruffen et brev fra bestemor Nessie i Skottland. Hun inviterer ham på besøk, men pappa synes det er veldig langt å reise, dessuten skal de besøke henne en annen gang senere. Men Ruffen vil reise nå. Han vil klare det selv, og han legger ut på den farefulle ferden på egenhånd.

Om natten, langt hjemmefra, blir Ruffen tatt til fange! Han ender i et bur i dyrehagen hvor vi møter den sinte Dyrehagedirektør Didriksen som hater vennskap og samhold. Direktøren putter alle dyrene i hvert sitt bur “for ingen skal få lov til å være sammen med andre”. Selv den siamesiske katten har to bur – ett til hvert hode. Alle dyrene blir skilt fra foreldrene sine, og nå savner Ruffen pappaen sin.

Ruffen kan ikke være stengt inne i et bur for alltid! Han må flykte, men han får det ikke til. Etter flere forsøk alene forstår han at han trenger hjelp, og nå må publikum hjelpe ham med å greie det! Alle må bidra så Ruffen skal greie å flykte fra dyrehagen.

2020

AUGON JOHNSEN, MALERI

VLAD KLADKO, SMYKKEDESIGN

16.juli- 15.august 2020

Et gammelt bryggerhus er revet, så foran "Bak Fasaden" er det nå anlagt en hage, og dermed ble tunet på gamle Haugen Gård større. Derfor var det god plass til å holde korona-avstand for de etter hvert mange fremmøtte til sommerens andre utstilling i galleriet.

Hvor lengde folk har bodd på Haugen vet ingen, men vi er sikre på at her lå Skåtøy gård eiet av St. Olavs kirken i Tønsberg. Biskop Eysteins "Jordebok" fra år 1400 omtaler Skåtøy – den gang en av ca. 30-40 gårder i hele det området som nå er Kragerø kommune.

Tidlig på 1600 tallet bodde leilendingen Anders Skåtøy her sammen med kona Live og 5 barn; sønnene Brynild og Hans og døtrene Åse, Kari og Ragnild.
Anders sammen med leilendingene fra Gumø, Skjørsvik, Kalstad og Ørvik bidro til taksering av eiendom her i distriktet. "Anders Skodøen" var både betrodd og skrivekyndig og fra hans hånd ser vi buemerket med signatur på skattedokumentet fra 1600 tallet.

Torsdag 15. juli 2020 åpnet gallerist Heidi Felle for andre skatter og bød på smykke- og male-kunst til vår opplevelse, forundring og begeistring.

Anders Skåtøy hadde trolig en liten sandskute og drev handel direkte handel med danske bønder, han byttet trelast mot korn. Slik ble tidlige kulturimpulser utvekslet mellom Skåtøy og Europa. Det reisende folkets musikk, i Django Reinarts ånd, fremført av Stian Vågen Nilsen og Magne Føreland falt derfor naturlig inn i rammen rundt galleriet i gårdstunet på Skåtøy. Det var tydelig at musikerne trivdes og publikum lot seg begeistre.

Lise Welo er en lykkelig eier av en av Vlads ringer og hun fortalte om dens tilblivelse. Lise arvet de tradisjonelle gifteringene etter mor og far. Vlad fikk disse for å lage en ny skulpturell ring til Lise og det gjorde han. I den nye ringen ser vi mors ring omfavne og holde på plass en vakker ametyst, mens fars ring med slitemerker fra et levd liv holder det hele på plass rundt Lises finger. Slik blir evigvarende gull, med en kunstners kreativitet, til noe nytt og unikt, der historien også tas vare på.

Smykker er tredimensjonale objekter skapt i kunstnerens hode og utført ved hjelp av verktøy, maskiner og godt gammeldags håndverk. Vlad er opptatt av, har respekt for og henter inspirasjon fra naturen. Det er en av grunnene til at han liker seg på Skåtøy og har utstilling her for 3 gang. I år tar han med litt verktøy og utstyr og vil periodevis arbeide her under utstillingen.

På utstillingen ser vi også at Vlad utforsker bruk av nye verktøy og metoder i sin kunst. Han eksperimenterer med tredimensjonal «scanning og printing». Denne teknologien er nå sin spede begynnelse, men gir trolig uante muligheter? Er naturen inspirasjonskilde kan alt fra de minste detaljer til hele landskap tenkes 3D scannet for etterfølgende kreativ bearbeidelse til kunstobjekter. Barokkperler fra ferskvannmuslinger er scannet og danner utgangspunkt noen av Vlads ringer. En ferdig ring er så scannet og printet i stort format til en skulptur, på en 3D printer. Denne teknologien vil trolig på sikt supplere og komplementere skulpturell kunst tilsvarende det fotografi har gjort for bildekunst. Vlads eksperimenterer med nymotens 3D teknologi er kanskje ikke så vanlig ennå, men vanlig er det vel heller ikke at en smykkekunstner, i tillegg til å sette opp utstilling, rigger til en hage utenfor galleriet? I en krok fant han til og med plass til noen små drivhusbenker med grønnsaker. Om hagen sier Vlad at i stedet for å gå på hagesenter forsøker han å ta naturens og skogens planter og blomster inn i hagen, gi de godt stell slik at deres skjønnhet forsterkes trer enda bedre fram.

Respekt for og hensyntagen til natur, historie, tradisjoner og kultur er viktig for alt vi mennesker gjør det være seg innen kunst eller i dagliglivets mange gjøremål.

Maleren Augon Johnsen glimret med sitt fravær på åpning, men bildene hans var høyst tilstedeværende. Hvis du etter finmysing på Vlads smykker med lesebrillene på forsøker deg med tilsvarende nærkontakt med Augon bilder risikerer du fargesjokk. Tar du av brillene og tar noen skritt tilbake ser du det vakre og spennende i malerens bruk av farger.
Augon har lang fartstid på Skåtøy i tillegg til utstillinger hjalp han Heidi med grafisk design i de årene hun drev kafeen. Han er mannen bak «Englefisken» som ble kafeens logo og var grunnlaget for en av Heidi kunstprosjekter for barn.

Bak Fasaden oppleves som noe mer enn et utstillingslokale og en salgsbod for kunst. Sted, omgivelser og atmosfære utgjør en helhet og en ro som gjør at store og små trives. Lokal natur, historie og kultur føles nær. Opplevelse, forundring og begeistring fra kunsten – møtet mellom mennesker ofte med svært forskjellig tilhørighet og bakgrunn, gir rom for spennende, lærerike og gode samtaler. Slike møteplasser og nært fellesskap er trolig viktigere enn noensinne i en rotløs tid der opplevelser er preget av masseprodusert, ukritisk og overfladisk; tekst, lyd, bilder og film formidlet på digitale media.

Bak Fasader skjules mangt og meget vel møtt på Skåtøy.

Tor Dønvik, Skåtøy 2020

27.juni- 12.juli 2020

Finn Gustavsen- maleri

Erna Kahlbom- keramikk

Bak Fasaden– et galleri på Skåtøy.
Gallerist Heidi Felle slår, i år igjen, et slag for kunstnere blant skjærgårdens mange sommergjester.

Deres bidrag til lokal kultur er til gjensidig berikelse, trivsel og nytte.

En fasade skjuler alltid interessante historier, saker og ting, og galleriet er møteplassen der man i dybde og bredde kan gå inn i en verden av menneskelig skapertrang, forundring, glede og trivsel.

Begge har sommersteder på Bærø og i pinsens finvær, under plommetreet utenfor Bak Fasaden, møttes Finn, Erna, Heidi og undertegnede til en uformell prat rundt det planlagte evenement.

Finn Gustavsen

Finns forhold til malerkunst startet da han som 16 åring besøkte en utstilling på Hamar av Halvdan Holbø (sønn av den kjente maleren Kristen Holbø). Opplevelsen av landskapsmaleriene virket sterkt på tenåringen – han ble helt satt ut og har siden den gang malt. Hans malerier har alltid utgangspunkt i en eller annen form for landskap. Selve maleprosessen gir det endelige resultat, det skjer noe underveis mens jeg arbeider, sier han, det kan hverken planlegges eller er 9-4 jobb.

Finn flyttet fra Hedemarken og bodde i Bergen i 40 år, og etterhvert ble han professor i odontologi ved universitetet der. Før han flyttet til Oslo ble somrene tilbrakt i seilbåt, og da gikk ferden ofte til vår skjærgårds vakre kystlandskap. For 13 år siden ble hytta på Bærø kjøpt og da ble seilbåten mindre - en 28 fots Bianca. Virkelig grunnfast i skjærgården her ble han ved det kunststykket det er å gå på båe på vei inn til Sandtangen for vinteropplag. I dype strake skipsleia gikk han kloss opp i land og skled pent opp på en slakk grunne og ble sittende pal fast med relingen i vann. Slikt er flaut og forårsaker eksistensielle kvaler – du håper at ingen ser deg, men er samtidig avhengig av å bli sett for å få hjelp til å komme deg løs. Heldigvis gjør sakte fart at hendelsen kun er pinlig og ikke farlig. I nåtidens travelhet er sakte fart en livskunst viktigere enn noen sinne, både for kropp og sjel. Finn ble tilslutt sett, fikk hjelp, og uskadet gikk både båt og skipper trygt i vinteropplag.

Finn kommer med følgende sitat om livskunst “noen ganger sitter jeg i stolen og tenker – andre ganger bare sitter jeg”.

Finn Gustavsen - maleri og Erna Kahlbom - keramikk, stiller ut sin kunst i galleriet Bak Fasaden 27. juni til 12. juli.

Paradoksalt nok preges nå sommerens skjærgårdsliv i økende grad av motorisert ferdsel i høy fart – vårt myke, formfullendte og detaljrike svaberg-landskap med mangfoldig natur oppleves best i sakte fart – det gjør også kunsten i Bak Fasaden.

Erna Kahlbom

Erna er også begeistret for skjærgården vår og det var bokstavelig talt rene fiskelykken da hun kjøpte hytte på Bærø for 2,5 år siden. Vår trofaste torsk har jo forsvunnet fra Skagerrakkysten, så Erna var ute på havet ved Hamarøy og pilket torsk når hun med mobilen i den ene handa og snøret i den andre kjøpte hytte på Bærø. Det nappet så godt at nyheten om hyttekjøp fikk vente til fisket var ferdig, torsken sløyet og fiskesuppe på nytrukken torsk sto på bordet. Først da ble familie og venner informert om hyttekjøp – det gjelds å ha orden på rekkefølge og prioriteringer.

Erna er utdannet agronom ved universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og vet at jordklodens natur er det hele verdens befolkning lever av.
Ordet kunst kommer av å kunne, så det er en kunst Å «fravriste» naturen det vi trenger på kort og lang sikt for å overleve - det være seg både fiskeri og landbruk, - kanskje er veien fra landbruk til brukskunst kortere enn vi tror?

Erna har i alle år vært kunstinteressert og trålet det som fantes av gallerier, kunstutstillinger og arrangementer. I godt voksen alder, for 12 år siden, åpnet hun døren til brukskunst og tok utdanning innen keramikk og har etablert et kunstnerfelleskap i låven på Grini Gård for ca. 10 år siden, der Erna arbeider med keramikk og er primus motor for et fellesverksted for 10 kunstnere. To av disse kunstnerne er nå i vårt nærmiljø på Bærø om sommeren og stiller i år ut sin kunst i Bak Fasaden. På Grini Gård har kunstnerne sin daglige trivelige arbeidsplass, i alle fall når korona ikke herjer. Kollegaer har nytte og glede av hverandre, og verkstedene på låven er åpne for besøkende. Enda viktigere er det at de kjører kunstprosjekter for barn. Eksempel-vis hadde de 200 unger fra Eiksmarka på et kunstprosjekt med fusing av glassobjekter. Glede og verdi ved barnekunst- prosjekter kjenner vi godt fra Skåtøy. Eksempel-vis fra Heidis prosjekt om englefisk; der barn tegnet og lagde englefisker i fusing-glass. Å slippe til barn bak kunstens fasade er viktig for barna, men kanskje enda viktigere er alt det vi voksne kan lære av barns grenseløse fantasi, skapertrang og ekte glede i deres lek og arbeid.

Erna lager brukskunst. Ting håndverkere lager ut fra funksjonelle behov blir ofte vakre av seg selv hvis vi bruker naturlige materialer på en god og riktig måte i forhold til funksjon. Et nærliggende eksempel fra kysten er tradisjons-båter. Siden tidenes morgen har vi mennesker ofte supplert hverdagens enkle arbeidsredskaper og husgeråd med vakre former og utsmykninger i tillegg til de funksjonelle behov. I nåtidens bruk og kast verden ønsker vi oss heldigvis fremdeles vakre unike bruksting. Man kan la kunstnerisk uttrykk overstyre bruksfunksjon og da blir objektet en skulptur.

Hva skjuler fasadene? – velkommen til opplevelser og forundring i Bak Fasaden på Skåtøy.
PS: Ved åpningen 27. juni kl. 14, skjuler harpeklang av Ellen Sejerstedt Bødtker seg bak fasaden.

Tor Dønvik Skåtøy, 2020

2020

Vlad Kladko- smykkedesign

2017

97M2 x 485M3 BAK FASADEN

Sigurd Bronger / Anne Line Sund

«JEG SER» - Et utsmyknings-samarbeidsprosjekt med barn.

Skåtøyfestivalen har i år valgt diktet ” Jeg ser ” av Sigbjørn Obstfelder som årets tema. I den forbindelse arrangerer Galleri Bak Fasaden et kunstprosjekt for barn og unge.

Kunstner Lise Strømdal Bottolfshar ansvaret for hovedprosjektet for barn fra 6-12 år .Dette utsmykningsarbeidet vil bli avduket og inngå i en større kunstnerisk helhet ved åpning av Skåtøyfestivalen 13.juli 2017. Her blir ” Jeg ser ” framført i musikk, sang og dans i eget bestillingsverk av Ellen Bødtker.

En annen del av prosjektet , installasjonskunst i vannkanten, er allerede under arbeid.

Dette prosjektet er utført av første års elever ved Kragerø kunstskolesammen med lærer Grethe Gunneng.

Vi håper prosjektet vil gi rom for undring og refleksjon både for barn og voksne, både utøvere og tilskuere.

Kunstprosjektet ” Jeg ser ” er gjort mulig med økonomisk støtte fra Bergensenstiftelsenog Stiftelsen Skåtøy Vise- og Poesifestival. Kragerø kommune har også støttet prosjektet.